Forskning på flyktningetraumer har relevans for flere

Studerer terapiens kvaliteter

Psykiatrispesialist Sverre Varvin ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)  forsker på sterkt traumatiserte flyktninger og torturofre.

– Erfaring viser at en del behandlingsformer som er utviklet for andre grupper av traumatiserte ikke virker optimalt på ekstremt traumatiserte flyktninger og torturofre, sier Varvin.
– Ved en kvalitativ tilnærming til et fenomen ser man forhold i sin kontekst, man ser for eksempel på sammenheng i en fortelling og hva som skjer før og etter en hendelse, både historisk og i terapisituasjonen.

Komplekse vansker
– Dette er en gruppe mennesker med så komplekse utfordringer at det blir vanskelig å lage en definert tomodellstudie.
– Dessuten varer oftest terapien svært lenge og man kan få problemer med frafall dersom det viser seg at terapiformen ikke passer pasienten, sier han.

Tilpasset design

– Å benytte en kvalitativ tilnærming er sentralt for å kunne designe gode terapiformer for bestemte grupper. Da kan man finne ut hvilken type intervensjon som er fremmende og hvilke som er hemmende for pasientens utvikling, sier Varvin.
Gjennom analysen kan man finne ulike typer mønstre hos alvorlig traumatiserte.


– Vi må forsøke å finne ut av hva som skal til for at det ikke skal bli en belastning å minnes, og at pasienten i tillegg skal lære seg å samle seg når symptomene på posttraumatisk stresslidelse, PTSD, melder seg.

– Vi må også se på hva som gir pasienten en opplevelse av en god relasjon med terapeuten. Når terapien fungerer, skjer det en forandring i pasientens indre relasjonsskjema og symptomene på PTSD avtar gradvis, sier forskeren.

Dette er hentet fra en artikkel publisert på forskning.no 12. oktober 2012.

Det forundrer meg om denne forskningen er av betydning kun for flyktninger.

Kan ikke dette være relevant for andre traumatiserte mennesker, som av noen grunn plutselig blir fratatt alt midt i livet?

Kan ikke dette være situasjonen også for andre enn flyktninger - personlig utsatt for ufattelig brutalitet og kynisme?
Kanskje som eneste offer for psykologiske overgrep, ingen andre SER eller kjenner TIL?
Kanskje som den eneste med kjennskap til hvordan det faktisk henger sammen, at det ikke lenger finnes verdier tilbake i ens eget liv - verken materielle eller menneskelige?
Kan hende er alt vedkommede alene har av informasjon og innsikt, at - slik ble det...?

Det kan hende. Det hender.

Sverre Varvins  forskning på traumeproblematikk blant flyktninger har mange relevante paraleller til mennesker, skadd av ovennevnte type personrettede overgrep.
Blant annet viser forskning på mobbing og utstøtelse fra arbeidslivet at ofre for de verste typer av utstøtelse, ofte lider av senvirkninger på lik linje med krigs- og torturofre.

Psykologisk skitten krigføring og bakholdsangrep, er en måte kyniske bedriftsledere blir kvitt medarbeidere på som de ikke lenger ønsker ha ansatt av noen grunn.
Langtfra oppsigelsesgrunn, derav metoden. Når ingen legitim finnes, tyr man til grove psykologiske virkemidler.
De kan ikke bare være skadelige, de ender ofte med dødelig utgang for den utsatte som ingen levelig utvei finner.

Desto viktigere at kvalitetsforskning på terapi  som dette knyttes til områder med store paraleller, hvor det finnes sørgelig lite forskning fra før.
Og sørgelig lite hjelp og forståelse å møte for de som behøver det, når de virkelig gjør.