Traumatisk kunnskap

Det er noe umenneskelig ved det å forstå hvorfor, og hvordan, traumer rammer enkelte mennesker hardere enn andre.

Særlig når man opplever hvor lite de aller fleste gjør nettopp det; til og med de "fremste spesialistene".
Der man sitter i sin egen virkelighet med traumeerfaring opp til over ørene - helt klar og uten tegn til virkelighetsbrist overhodet. Joda, alle vet DET, men...

Kritisk behandlingsbehov

Norsk psykiatrisk forening sto i spissen for en undersøkelse i 2009 og slo med den fast at den norske befolkning var tilfredse med dagens praksis av tvangsbruk i psykiatrien.

At statsviter Frank Valebrott nå mener undersøkelsen ikke holdt mål; vel.
...det syntes ikke jeg heller! Men jeg tok den visst ikke helt seriøst på det tidspunkt.
"Det får da være måte på hva slags medisinskfaglig komplisert dilemma, man overlater til menig mann/kvinne og demokratiet å avgjøre?!" - tenkte jeg.
Den gang ei, viser det seg. Det er farlig å ikke ta den slags signaler på alvor.

"enkeltsaker"

Menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune sier til NRK 17.2. i år at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.

- Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente.
- Det er noe rart med Norge. Jeg tror vi er ganske naive og har politikere som i stor grad forsømmer sitt ansvar. De har ikke skjønt at menneskerettigheter ikke bare er utenrikspolitikk, men også relevant i Norge, sier hun.

Jonas Gahr Støre svarer:

- Jeg vet ikke om det er helt riktig. Jeg tror at nordmenn flest har god tillit til norske myndigheter. Det har de grunn til. Jeg opplever at det er fullt fokus på menneskerettighetene også på hjemmebane, sier Jonas Gahr Støre.
Han slår fast at det alltid vil stå strid om enkeltsaker.

Selv om jeg generelt har hatt stor tillit til Støre, lurer jeg på om han har mistet perspektivet der ute i det store verdensrommet. Det ville være sørgelig om han faktisk er så naiv.
For selvfølgelig har nordmenn flest god tillit til norske myndigheter; med god grunn. De tilhører flertallet som, i likhet med Støre, heldigvis aldri opplever å få grunn til noe annet.

Mest undrer jeg på hvordan Støre ser for seg at brudd på menneskerettigheter overfor asylsøkende barn, pasienter i psykisk helsevern, utviklingshemmede og demente - skulle kunne bli noe annet enn ENKELTSAKER...?

Mener han at fordi det "bare" er enkeltskjebner striden står om, er det noe vi burde tolerere?

Hvor MANGE enkeltskjebner er innenfor det akseptable, la oss si pr. år...?

Sist jeg betalte kontingent til Amnesty International, aksjonerte de mot myndighetene i et land fordi de holdt en navngitt person som politisk fange, fengslet uten rettergang. Som nasjon protesterer Norge mot land som begår slike overtramp mot enkeltmennesker.

Andre lands "enkeltsaker".

Det føles ikke alltid like trygt og godt å tilhøre en vellykket, rik, velferdsnasjon.