"For en kamp.
Hva slåss jeg for?! Hvorfor kjemper jeg denne kampen nå igjen?
Alltid!
Like slitsomt sterkt for og imot - hva enn jeg skal, og akkurat samme hvorfor?"
Plutselig forsto jeg at det var fornuften.
- Og at alt annet ville være idioti.
Selvfølgelig vil jeg ikke være med!
Hvorfor i all verden skulle jeg det?
Hva skal jeg der?
Det er ikke min virkelighet.
Der finnes ingen rom dere ikke har isolert!
Ingen steds hvor sant i går, er meg i dag, og enda sant i morra.
Deformert; erklært ugyldig; bevist usynlig - stum.
Risikoen er heller større enn mindre nå enn før.
"Det er ikke trygt å ferdes der."
Hvem som helst kan se meg bli overfalt og snu seg bort.
Hvem som helst finne på det; å ønske meg langt vekk.
Sunn fornuft.
At den skal være så forbanna stri å knekke.
Så gjenstridig av natur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen noen ord til meg, om du har synspunkter eller tanker om det jeg skriver her.